La Jesus bli Herre i ditt liv.

Fra Kristent Fellesskaps påskekonferanse i Kristkirken 2011

Dette var vitnesbyrdet til en ung kvinne fra Askøy, som fortalte om at hun alltid har vært kristen, men at hun først for noen måneder siden lot Jesus bli Herre i sitt liv. Hun fortalte om at hun og kjæresten har tatt i mot Jesus som sin frelser og Herre, og om hvordan dette har påvirket andre slik at de også har kommet til tro på vår Herre Jesus Kristus.
Det er flott når unge mennesker står fram med sin tro og vitner om en Gud som helbreder og gjenoppretter. Takk til Emmeline som klarte å stå foran 500-600 mennesker og fortelle sitt vitnesbyrd på Påskekonferansen i Kristkirkens lokaler onsdag kveld. Du er til oppmuntring for alle oss andre.

Let Jesus become the Lord of your life

This was the testimony of a young woman from Askøy, who told about always being a Christian, but only a few months ago she started letting Jesus be the Lord of her life. She told that she and her boyfriend had accepted Jesus as their Savior and Lord, and how this had affected others to start believing in our Lord Jesus Christ.

It’s great when young people are open about their faith and testify about a God who heals and restores. Thanks to Emmeline who managed to stand in front of 500-600 people and share her testimony at the Easter Conference in Christ’s Church Wednesday night. You are an encouragement to all of us.

Livet med Jesus = livet i menigheten og i verden.

Livet i en lokal menighet kan oppleves på mange måter for medlemmene, men det bør ikke oppleves som kjedelig. Vi må ta det alvorlig, når vi kjenner at vi ikke lar oss begeistre av livet med Jesus. Vi må spørre Den Hellige Ånd om lys over vår situasjon og be om ny salvelse over våre liv.

Det kan være mange tanker som tynger et menneske ned, derfor er det særs viktig at vi har omgang med andre kristne. Gud har ment at menighetlivet skal styrke oss, slik at vi skal komme styrket ut av vanskelige situasjoner. Når livet synes vanskelig er det godt å ha noen å dele sine bekymringer med. Da kan man legge alle sine bekymringer over på Herren, så skal han gi oss Sin fred.

Man begynte med husmenigheter og bibelgrupper på slutten av 1600-tallet, dette var viktige forlengelser av menighetlivet. Dette gjorde at man kunne undervise og disippelgjøre de kristne, dette var viktig for den enkelte kristne for utviklingen fra "et barnestadiet og frem til et voksent kristenliv". I moderne menigheter har grupper en viktig funksjon på lik linje med de første menigheter. Men er vi der at vi deler alt med hverandre, slik det står beskrevet i Apostlenes gjerninger? Handler vi slik Gud hadde til hensikt for menighetene? Disse spørsmål er viktige med hensyn til de kommende tider, er vi klar for å ta vare på hverandre når prøvelsene kommer?

Life with Jesus = life in the congregation and in the world

The life in a local congregation can be experienced in many ways for the members, but it should not be experienced as boring. We must take it seriously if we realize we don’t get excited about our life with Jesus. We have to ask the Holy Spirit to shed light over our situation and pray for new anointment over our lives.
There can be many thoughts that keep us down, thus it’s particularly important that we get together with other Christians. God means for life in a congregation to strengthen us, in order to come stronger out of difficult situations. When life seems difficult, it’s good to have someone to share your worries with. Then you can leave all worries to the Lord, and He will give us His peace.

Congregations of Christians in people’s homes and bible study groups started towards the end of the 1600s, these were important additions to the congregation’s life. This facilitated teaching and enabling Christians to be disciples. This was important for each Christian to develop from ‘childhood to an adult Christian life’. Groups have an important function in modern congregations just like in the first congregations. But have we reached the state where we are sharing everything with each other, as described in Acts 4,44-47? Are we acting in the way God intended for the congregations? These questions are important with regards to the times coming, - are we ready to take care of each other when trials come?

Gud er en Gud som helbreder.

I 2.Mos.15,26 står det til sist; "Jeg er Herren din lege" på hebraisk "Jehova Rapha". Helbredelse er en del av Guds personlighet og natur, vi ser at det er helbredelse i forsoningen. Jes.53,4-5 sier "Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Jes.53,10 " Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. "


Vi ser at ved vår forsoning med Gud var det helbredelse, og sykdommene rammet Jesus Kristus for at vi skulle ha legedom. Hans offer var at han sendte sin Sønn for at synderne skulle gå fri ved troen på Jesus Kristus som frelseren.

Betesda - dammen

Jesus gikk rundt i Israel for 2000 år siden og helbredet syke, han lot ingen gå bort fra seg med sykdommene de kom til ham med. Det står at Jesus helbredet alle, Matt.12,15, Matt.14,14 og Luk.6,17-19 forteller om dette.


Til slutning av disse versene og Bibelen som helhet, vil jeg si at Gud vil helbrede alle. Så som Jesus frelsesverk på korset gjelder for alle, slik er det med helbredelsene. Vi vet at Gud ga oss alle muligheten til frelse ved Jesus forsoningsverk. Gud er en rettferdig Gud, han gjør ikke forskjell på mennesker. Hans vilje er at vi alle skal ha det godt, han ønsker bare fremgang for sitt folk. 

Kristent Fellesskap Bergen 4.mars 2012

I dag var jeg i Kristent Fellesskap Bergen, det var et velsignet møte med flott lovsang og 2 barne-velsignelser, ledet av pastor Per Arne Gjerde.

Møte i Kristent Fellesskap Bergen 8.januar 2012

Morten Gundersen talte engasjert til menigheten om Jesu legeme og at vi alle var lemmer på det, med Kristus som hodet. Han talte over 1.kor. 12,12-27 og viste til at de troende er ett legeme med mange lemmer og at den som vil være en leder bør se seg selv som en tjener for menigheten og Jesus Kristus. Det kan absolutt anbefales å høre denne forkynnelsen om igjen for de som var tilstede, og for de som ikke fikk anledning til å overvære møte, er det bare å vente på at den blir lagt ut på hjemmesiden til Kristent Fellesskap Bergen. http://www.kristentfellesskap.no/mediefiler

Samlingen ble avsluttet som vanlig med kaffe og mat for de som ønsket det, og forbønn og håndspåleggelse for dem som trengte den slags.

Nappane mottak og omsorgsenter.

Takk til beboere og ansatte på Nappane mottak og omsorgsenter for en flott ettermiddag og kveld, på fredag. Der ble jeg invitert på mat og fikk være med på en kveldsamling med bønn og lovsang. Flott og være en del av fellesskapet deres og få høre hva Gud har gjort i deres liv. Det var en velsignelse for meg å delta. Gud er god, og må Han rikelig velsigne dere med alle sine gaver og holde Sin hånd over senteret og det arbeidet dere står i.

Israel, mitt andre hjemland.

Helt fra jeg var barn har jeg hatt en dragning til dette landet, det var en drøm om å komme dit en gang. Dette opplevde jeg i desember 2010, etter at jeg tre ganger tidligere har vært på nippe til å reise dit. Alt som 10-12 åring hadde jeg en pennevenn fra Israel, det var spennende. Vi skrev til hverandre et par ganger tenker jeg, så var det slutt. Hadde som barn bøker med historier om Jesus liv og samtid. Tror at dette har vært med på å vekke interessen for historie hos meg fra barnsben av.


Lengselen til å komme tilbake dit og spesielt til Jerusalem kan kjennes fysisk i mitt bryst til tider. Rart med det, men hugen etter å lære mer om landet og kjenne dets historie har voks med alderen. Dette har nok også med at jeg lengter etter mer av Guds fylde og at Den Hellige Ånd skal få større og større innflytelse i mitt liv. Samtidig er jeg klar over faren ved å ha for stort fokus på landet, slik at livet med Jesus skal bli svekket av alt som skjer i Midtøsten regionen.

Jesus lidelsehistorie på en vegg ved Via Dolorosa.

                                       

Lion Gate og Via Dolorosa.

Jeg har blitt beskyldt for å være pro Israel, og det kan så være, men jeg har alltid hatt fokus på Guds Ord for dette landet og Hans folk, Hans øyensten. Det som skjer i Israel og i landene rundt er så avgjort viktig for verdenshistorien og vår eksistens. Man kan ikke si at man tror på Guds Ord og samtidig benekte viktigheten av jødenes eksistens i landet som Herren gav dem.(1.Mos 28,13) Lovnaden til landet Israel henger sammen med deres eksistens som Guds folk og velsignelsen for alle nasjoner og folkeslag, dette sier Bibelen alt om.(1.Mos 28,14-15) Å fornekte dette og samtidig si at Guds Ord er sant, er som å si at Gud taler sannhet, men å fornekte Jesus Kristus som frelseren.

Vekkelsen, den er her...

Appelsintre ved Kapernaum.

Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst.(Joh.4,35)

Bibelens frelsesløfter gjelder for alle slekter, for alle folkeslag, stammer og tungemål. Vi kjenner Jesus ord om innhøstning av sjeler for det evige liv. Hvordan skal det skje?? Ved å sitte hjemme å se på kristne fjernsynskanaler, eller ved å gjemme oss bak fasaden om at noen må jo be om vekkelse? Nei, vi må komme på banen, vi må ut blant de ufrelste, der mennesker som er i nød kan møtes for behovene sine.

Om vi kjenner til nøden Jesus hadde for mennesker, han elsket syndere, men hatet synden. La det bli det viktigste i våre liv... vi må be om at Gud må bruke oss som de tjenerne vi skal være, at han lar Den Hellige Ånd gi oss så rikelig med Hans nærvær at det flyter over fra vårt hjerte og at alt vises som Jesus kjærlighet.