Israel, mitt andre hjemland.

Helt fra jeg var barn har jeg hatt en dragning til dette landet, det var en drøm om å komme dit en gang. Dette opplevde jeg i desember 2010, etter at jeg tre ganger tidligere har vært på nippe til å reise dit. Alt som 10-12 åring hadde jeg en pennevenn fra Israel, det var spennende. Vi skrev til hverandre et par ganger tenker jeg, så var det slutt. Hadde som barn bøker med historier om Jesus liv og samtid. Tror at dette har vært med på å vekke interessen for historie hos meg fra barnsben av.


Lengselen til å komme tilbake dit og spesielt til Jerusalem kan kjennes fysisk i mitt bryst til tider. Rart med det, men hugen etter å lære mer om landet og kjenne dets historie har voks med alderen. Dette har nok også med at jeg lengter etter mer av Guds fylde og at Den Hellige Ånd skal få større og større innflytelse i mitt liv. Samtidig er jeg klar over faren ved å ha for stort fokus på landet, slik at livet med Jesus skal bli svekket av alt som skjer i Midtøsten regionen.

Jesus lidelsehistorie på en vegg ved Via Dolorosa.

                                       

Lion Gate og Via Dolorosa.

Jeg har blitt beskyldt for å være pro Israel, og det kan så være, men jeg har alltid hatt fokus på Guds Ord for dette landet og Hans folk, Hans øyensten. Det som skjer i Israel og i landene rundt er så avgjort viktig for verdenshistorien og vår eksistens. Man kan ikke si at man tror på Guds Ord og samtidig benekte viktigheten av jødenes eksistens i landet som Herren gav dem.(1.Mos 28,13) Lovnaden til landet Israel henger sammen med deres eksistens som Guds folk og velsignelsen for alle nasjoner og folkeslag, dette sier Bibelen alt om.(1.Mos 28,14-15) Å fornekte dette og samtidig si at Guds Ord er sant, er som å si at Gud taler sannhet, men å fornekte Jesus Kristus som frelseren.